Tancred Ibsen

Tancred Ibsen (1893–1978) var en norsk offiser, flyver, filmregissør og manusforfatter. Han laget blant annet Den store barnedåpen (1931) som var Norges første lydfilm. Han laget i alt 17 filmer i Norge[5] og var en av de sentrale norske regissørene i 1930-årene. Tancred Ibsen ble født 11. juli 1893 på gården Øvre Toft i Østre Gausdal.[9] Han var sønn av Sigurd Ibsen og Bergliot Ibsen (født Bjørnson), og var dermed barnebarn av både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Tancred Ibsen vokste delvis opp i Stockholm mens faren var statsminister der (1903–1905).[10] Som «dobbeltbarnebarn» ble han nøye fulgt av omgivelsene. Han var ikke utpreget skoleflink.[9] Han var gift med skuespiller og danser Lillebil Ibsen (født Krohn).[10] Tancred og Lillebil var foreldre til ambassadør Tancred Ibsen jr. Han døde 4. desember 1978. Tancred Ibsen kom i 1914 inn på krigsskolen og han begynte i 1917 som flyver i Hærens flyvevesen på Kjeller. Han ble overført til kavaleriet der han nådde graden dragonløytnant. Han utmerket seg som en dristig flyver og satte norske høyde- og distanserekorder. I 1920 etablerte han flyselskapet A/S Aero (med fem sjøfly kjøpt i Tyskland) for å tilby sightseeing over Kristiania; noe om var en kommersiell suksess et par år. I 1923 reiste han sammen med hustruen Lillebil til USA.[10][9] I New York tilbragte han mange timer i kinosalene der han stort sett ikke ble imponert over kvaliteten.[9] Ibsen fikk virkelig interessen for film da han så David Wark Griffiths De to foreldreløse i New York. Han bestemte seg for å bli værende i USA en stund for å dyrke sin interesse for film. Ibsen opprettet en del kontakter i USAs og Hollywoods filmmiljø og endte først opp som elektriker på settet til Victor Sjöströms Tower of Lies. Senere ble han forfremmet til altmuligmann på settet til King Vidors film His Hour og i 1924 ble han en del av manusskriptavdelingen hos MGM. Etter å ha returnert til Norge, skrev Ibsen en rekke artikler om film og arbeidet med å få støtte til egne filmproduksjoner. I 1927 laget Ibsen i samarbeid med George Schneevoigt en lang dokumentarfilm kalt Norges-Filmen. Tancred Ibsen debuterte med spillefilmen Den store barnedåpen i 1931, som også regnes for å være Norges første lydfilm.[5] 1930-årene ble Ibsens mest produktive tid; han regisserte da en rekke spillefilmer både i Norge og Sverige. AB Irefilm i Sverige henvendte seg til Ibsen med ønske om en nyinnspilling av filmen Synnøve Solbakken i 1934. Med sine filmer i 1930-årene satte Ibsen standarden for norsk film og bidro til en bra økning av antall norske spillefilmer på slutten av tiåret.